Forsvinner vår individuelle frihet gradvis og kan et menneske eies av andre?
Vår førstekandidat i Bergen, Erlend Bolstad Raa, på kun 23 år, illustrerer her hvordan Folkestyrets prinsipper brukes i praksis gjennom å tolke prinsippene basert på egne erfaringer og betraktninger.
1. prinsipp:
«MENNESKET KAN IKKE EIES AV ANDRE OG ER SUVEREN I KROPP OG SINN.»
Av: Erlend Bolstad Raa, 1.kandidat i Bergen, 23 år, skredder og høydehopper
NB: Det jeg resonnerer rundt dette prinsippet representerer min egne meninger, ikke Folkestyret sine. Mest av alt, skal disse innleggene om Folkestyrets prinsipper illustrere hvordan en kan bruke prinsippene til å resonnere seg frem til ulike standpunkt. I dette korte resonnementet kommer jeg selvsagt ikke til å klare å inkludere alt som kunne vært sagt. Dersom en av dere hadde resonnert rundt det samme prinsippet hadde dere helt sikkert tenkt på og drøftet dere frem til andre ting enn meg - og det er bare bra. Det er faktisk hele poenget! Jeg snakker omkring prinsippet fra mitt eget perspektiv og sitter på ingen måte på sannheten. Men samlet, inkluderer vi et mangfold av perspektiver og kan kanskje nærme oss sannheten i alle fall.
Det første prinsippet til Folkestyret er et prinsipp som jeg tror de fleste er enig i. Jeg tror enda flere ville sagt seg enig, og kanskje til og med ettertrykkelig enig, dersom en hadde blitt presentert med det antonyme prinsippet, at "Mennesket KAN eies av andre og er IKKE suveren i kropp og sinn".
I Norge i dag mener jeg vi lever i en illusjon av individuell frihet, som litt og litt er blitt tatt ifra oss uten at vi har lagt merke til det. "Man lister seg så stilt på tå", som noen erfarne røvere engang sa...
Likevel, en gang i tiden, hadde vi denne individuelle friheten. Det var før vi ble låst økonomisk til et system som stadig kom med løfter om goder og muligheter, om vi bare til gjengjeld betalte enda mer i skatter og avgifter. Et eksempel på dette er merverdiavgift, eller MVA. Wikipedia skriver:
"Den alminnelige omsetningsavgiften ble innført fra 1. juli 1935 under betegnelsen midlertidig omsetningsavgift til kriseformål. Avgiften var kumulativ og ble fastlagt til 1 % på hvert omsetningsledd. Satsene ble i første halvdel av 1940 økt, først til 2 % og deretter til 3 %."
Legg merke til "midlertidig omsetningsavgift til kriseformål". For meg høres det påfallende likt ut med "Midlertidig bompengeavgift for veiutbygging".
I dag er MVA-satsen 25%. Som skredder, må du i dag ha en timelønn på omkring 650kr for å komme deg over fattigdomsgrensen i Norge på 200 000kr i årlig inntekt. Av de 650kr en tjener i timen på å sy, trekkes det fra arbeidsgiveravgift, merverdiavgift, skatt og feriepenger. Hva sitter du igjen med tørr du spørre? Usle 200kr i timen. I årslønn havner du da knapt over fattigdomsgrensen. Der hvor jeg jobber som skredder, jobber vi mot disse statlige kreftene hver dag for å få ting til å gå rundt. Heldigvis, klarer vi det. Men det er ikke alle. Å lykkes med å drive egen bedrift i det norske næringslivet i dag er som å spille lotto med fødselsdatoer. Nåløyet for suksess er lite. Så hva skjer i stedet? Internasjonale selskaper entrer det norske markedet og tar over markedsandeler som norske selskaper tidligere hadde. Arbeiderne blir tvunget til å jobbe for dem i stedet, for til syvende og sist trenger alle mat på bordet og et sted å sove.
Det finnes bøttevis av eksempler på denne utviklingen. Ved å konstant forstyrre oss med hektiske jobbhverdager, underholdning, idrett, m.m., har denne utviklingen skjedd sakte men sikkert rett foran øynene på oss. I generasjoner. Det er på tide vi reverserer denne utviklingen slik at vi igjen kan eie oss selv, ikke staten.
Her kan du bli mer kjent med Erlend Bolstad Raa: https://www.folkestyret.org/erlendbolstadraa
Ting begynner å gå galt når folket ikke bare mistolker sin overtillit til staten som en dyd, men også er stolte av sin naive uskyldighet.
Filosofen Arne Næss fanget dette aspektet ved den nasjonale dyrkingen av naiviteten med sitt utsagn: «Vi nordmenn ….. har råd til å være naive. Mektigere politikere derimot smiler og sier: >Well, he is a Norwegian. No wonder he is a Ghandian<» .
Det er klart at naivitet tilhører det norske manuset for selvbeundring.
I dag stoler norske borgere blindt på staten, som lar store selskaper som DNB og Telenor flytte enorme mengder penger til skatteparadiser.
Ovenstående korte tekst er lånt fra boken;
«Det blåøyde riket - Norske tillitspatologier» av Eva Joly og Nina Witoszek. (utgitt i 2023 og vel verdt å lese).
Forfatterne stiller viktige spørsmål som
Kan det bli for mye tillit i et samfunn?
Kan tilliten gjøre oss sløve og naive?
Legger nordmenns grenseløse tillit til myndigheter og statlige institusjoner veien åpen for korrupsjon, maktmisbruk og nasjonale sikkerhetstrusler?
og for at vi nordmenn i for stor grad tolererer inkompetanse?
Forfatterne viser hvordan den norske tilliten har slått tilbake på oss selv, og har blitt misbrukt av blant annet norske fredsmeklere, skatteadvokater, næringslivsledere, politikere og det statlige selskapet Equinor.
Forfatterne sier som sant er; «tilliten blir skadelig om den ikke ledsages av sunn fornuft og kritisk sans.»