Profilintervju med Susanne Heart: Samfunnsskuta går en vei og på den skuta står det globalisme

Dagsavisen publiserte forrige uke et profilintervju "Navn i nyhetene" med Folkestyrets grunnlegger Susanne Heart der hun forteller om hvorfor det er viktig å flytte mer makt til folket nå.

Dagsavisen på nett: https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/navn-i-nyhetene/2023/06/11/politikere-har-forsvinnende-liten-makt/

Hvem: Susanne Heart

Hva: Startet våren 2022 Folkestyret, en folkebevegelse som også stiller valglister, men som ikke er et parti – og som skal gi makten tilbake til folket.

– Hei, Susanne. Hva er status for Folkestyret i landet?

– Folkestyret er en folkebevegelse som bygger seg sakte, men sikkert opp – etter hvert som folk blir kjent med oss. Vi stiller lister til valget til høsten. Målet vårt er å bidra til at demokratiet blir sterkere i Norge.

– Kan du fortelle litt om hvordan det hele startet?

– Jeg var aldri politisk interessert før MDG kom på banen. Det var noe nytt. De var for et varmt samfunn, medmenneskelig og vil ta vare på naturen. Det var inngangen min i politikken. Jeg har alltid vært en gründer og skaper. Gjennom hele livet har jeg hatt prosjekter. Enten det er forretningsutvikling eller andre ting. Jeg ville være med og bidra. I 2015 ble jeg folkevalgt i Stavanger, for MDG. Det var forunderlig. Jeg fikk ikke brukt det jeg ville bidra med. Politikken var så ferdigtygga. Alt var plankekjøring, ferdigbestemt og fastlåst. Debatten i bystyret var ikke reell. Ingen lyttet til hverandre. Jeg ga meg etter fire år. Demokratiet funker ikke slik jeg trodde. Jeg ble overtalt til å være med i fylkespolitikken i Rogaland. Tenkte at det var bedre der, men det var helt likt.

– Er politikk bare et show, underholdning som ikke har noe å si uansett?

– Ja, som en kulisse. Det ser ut som politikerne har makt, men folkevalgte har minimalt med makt. Politikere flytter småplukk på budsjettene. Resten er låst. Jeg tror ikke folk vet dette, at folkevalgte faktisk bestemmer svært lite.

– Du meldte det ut av MDG. Hva skjedde så?

– Jeg traff og snakket med mange folk. Det er så mange i dette landet som ikke føler seg hørt. Folk blir overkjørt på så mange ting, vindmøller, bompenger, mobbet og presset til å ta koronavaksine. Mange sa at det ikke er noe poeng i å stemme uansett. Alt blir likt. Samfunnsskuta går en vei og på den skuta står det globalisme. Vi lever i et demokrati og et fritt samfunn, men vi i Norge blir stadig vekk overkjørt av FN og EU – som vi ikke er en del av en gang. Jeg kjente at folk trenger noe annet. En motvekt til økende kontroll, overvåking og innskrenket individuell frihet.

– Så hva er målet til Folkestyret?

– Det er å styrke demokratiet og gi mer makt tilbake til folket. Folkestyret er ikke et parti. Vi styrer etter ti prinsipper om demokrati og menneskesyn som de fleste kan være enige i. Partier beskytter ikke lenger folket, men seg selv. Det kan virke som at partiene i Norge er mer opptatt av å beholde makten sin enn å faktisk lytte til folket. De har glemt folket, og er mer opptatt av posisjoner. Folkestyret vil vekke opp politikerne, vekke opp partiene og folket. I et demokrati kommer makten nedenfra.

– Folkestyret har ikke et partiprogram?

– Nei. Det er derfor vi sier at vi ikke er et politisk parti. Det handler om å flytte mer makt til folket, ha flere folkeavstemninger. Politiske saker, som for eksempel går på bygging av vei eller skole her eller der – handler om sunn fornuft. Det handler svært lite om et partiprogram. Som folkevalgt i åtte år oppdaget jeg at forskjellene på partiene er forsvinnende liten. Om alle som gikk på fylkesting-talerstolen eller tilsvarende i bystyret hadde brukt sunn fornuft i stedet for å følge partipolitikk og handle ut fra posisjoner, så hadde vi hatt et bedre demokrati.

– Hvor mange steder har Folkestyret liste?

– Fire fylker og fem kommuner. Fylkene er Akershus, Rogaland, Vestland og Vestfold. Kommunene er Stavanger, Oslo, Bergen, Trondheim, Tønsberg og Porsanger.

– Hva slags mennesker og grupperinger tiltrekker dere?

– Vi har alle typer mennesker, Ytterst til høyre, ytterst til venstre og i midten. De som er med skjønner at dette ikke handler om partipolitikk. Det handler om demokratiet, som må reddes. Vi har mennesker fra alle typer samfunnslag og bakgrunner – kjente og ukjente mennesker, Totalt har vi cirka 1200 medlemmer.

– Kommer dere inn i noen kommunestyrer og fylkesting, da?

– Det vet jeg ikke, men det er heller ikke så superviktig. Vi kommer til å jobbe videre og kjempe for saken, demokratiet og mer makt til folket uansett. Vi kaller det ikke valgkamp, men valgkampanje. Det vi gjør er mer informasjonsarbeid.

– Over til noe helt annet. Nå lurer jeg på hvilken bok som har betydd mest for deg?

– Jeg liker best det jeg leser nå, og akkurat nå leser jeg boken «Demokratiets langsomme død – den nye intoleransen» av Janne Haaland Matlary. Jeg er kommet halvveis. En fantastisk bok.

– Hva gjør du når du skeier ut?

– Da legger jeg meg i gresset på ryggen, i stjerneformasjon, og kikker på himmelen og skyene.

– Hva gjør det lykkelig?

– Når jeg merker at folk rundt meg tør å være seg selv. På godt og vondt. Jeg tror vi spiller for mange roller i livet hele tiden.

– Hvem ville du helst stått fast i heisen med?

– Klaus M. Schwab, grunnlegger av og styreformann for Verdens økonomiske forum. En mann jeg mener har for mye makt. Jeg ville brukt tiden i heisen til å granske ham. Funnet ut hva som driver han.

Av Arne Birkemo

På trykk i Rogalands Avis: