Ansvarliggjøring: Disse 9 folkevalgte stemte for farlig svekkelse av demokratiet
Discover more from Nyheter fra Folkestyret
Ansvarliggjøring: Disse 9 folkevalgte stemte for farlig svekkelse av demokratiet
Folkestyret kommer fremover til å peke på ulike måter demokratiet i Norge svekkes på. Presset fra overnasjonale institusjoner er ofte årsaken. I dette tilfellet er det våre egne folkevalgte.
Av Susanne Heart, grunnlegger av Folkestyret
Det er med stor skuffelse jeg ser at noen av mine folkevalgte kollegaer stemte mot sitt folks faktiske interesser. Rogaland fylkeskommune støtter dermed at offentlighetsloven svekkes.
(Les om konsekvensene og hva redaktører, en jurist og en professor sier om saken under)
Flere kommuner og fylkeskommuner har levert høringssvar hvor de ikke støtter forslaget, mens Porsgrunn kommune og Rogaland fylkeskommune er positive.
Saken i Rogaland ble avgjort i Fylkesutvalget 6. juni 2023. Innstillingen fra Fylkesdirektøren er forventet. Byråkratiet ønsker minst mulig innsyn. Det problematiske her er at folkets representanter går med på det. Har man glemt hvem man representerer? Har man glemt hva et demokrati og folkestyre er?
Gjeldende offentlighetslov gir folket og media rett til å kontrollere makten gjennom “….allmenheten har som hovedregel rett til innsyn i alle opplysninger som fremgår av journalinnføringen, blant annet opplysninger om tittelen på dokumentet, avsender, mottaker, journaldato og dokumentdato…”
Tas dette bort, finnes det ingen mulighet til å vite hvilke saker som behandles og da kan heller ikke makten ses i kortene. I et demokrati er det folket som kontrollerer makten - ikke omvendt. Uten informasjon kan makten ikke ses i kortene og sjekkes for eventuelt maktmisbruk. Dette er alvorlig. Høringsfristen går ut onsdag 5. juli. Send inn ditt høringssvar her.
9 folkevalgte politikerne
Disse 9 folkevalgte politikerne har et personlig ansvar for at vårt demokrati nå kan risikeres å svekkes. De bør kontaktes av velgere og media i Rogaland og spørres om hvorfor de gjorde som de gjorde. Her trengs en forklaring!
Astri Furumo (Ap)
Inghild Vanglo (Ap)
Marianne Chesak (Ap)
Frode Myrhol (FP)
Inger Merethe Bjerkreim (H)
Ole Ueland (H)
Arne Bergsvåg (Sp)
Hanne Marte Vatnaland (Sp)
Aase Simonsen (UAVH)
Protokollen fra møtet i Fylkesutvalget:
Svært alvorlig svekkelse av demokratiet
Saken er så alvorlig for demokratiet at jeg mangler ord. Jeg har derfor lagt til utdrag fra hva andre sier om saken under.
I Aftenposten og Stavanger Aftenblad kan vi lese 10 redaktørers varsku.
Utdrag fra redaktørenes artikkel:
“Resultatet av en lovendring kan bli at det blir lettere for forvaltningen å holde prosesser helt unna offentlighetens søkelys. Det vil uten tvil gjøre jobben vanskeligere for pressen. Men også publikum, organisasjoner, politikere og alle andre som kan tenkes å ha interesse av innsikt i en sak som behandles internt i en kommune eller i en annen offentlig instans, vil bli avskåret fra muligheten til innsyn. Som samfunn blir vi alle tapere hvis prinsipper om hemmelighold og skjult saksbehandling får bedre vilkår.
Det er et stort behov å øke den demokratiske kontrollen av forvaltningen – ikke for å redusere innsynet i offentlig virksomhet, slik regjeringen her foreslår. Som samfunn har vi behov for å vite bakgrunnen for de vedtakene som fattes av offentlige instanser. Det gir oss muligheter for å kontrollere forvaltningen, som er helt nødvendig for å bevare tilliten i det norske samfunnet.
Eksempler på saker som ikke ville nådd offentligheten med den foreslåtte lovendringen, er møtereferatene rundt diskusjonene om nedstengingen av Norge i 2020, lydfilen fra da politiet ble varslet om terroren i Bærum, ekspertutredninger i Nav-saken og saker basert på avviksmeldinger ved skoler og sykehus.”
Utdrag fra artikkelen i Aftenposten:
Samfunnet taper på at en sak først åpnes for offentligheten når den er diskutert ferdig internt
“Formålet er at samfunnet skal kunne følge med fra et tidlig tidspunkt, mens det ennå er mulig å påvirke en sak. I Grunnlovens paragraf 100 står det at «alle har rett til innsyn i dokumentene til staten og kommunene». Jeg mener det er grunnlag for å spørre om forslaget står seg opp mot Grunnloven, sier hun.
Kristine Foss, jurist og rådgiver i Norsk Presseforbund
Sjokkert over regjeringens forslag
Tron Strand, Leder for Pressens offentlighetsutvalg sier:
“Går dette gjennom, kan forvaltningen holde tilbake ethvert spor av det de selv definerer som internt i sin saksbehandling, sier han til M24. Forslaget har dramatiske konsekvenser for innsynsretten i Norge.”
En fullstendig sjokkert leder for Pressens offentlighetsutvalg til Journalisten:
Regjeringen mener opplysninger kan føre til «oppmerksomhet og debatt»
Er det ikke dette som er meningen i et demokrati da, spør jeg. Her trengs et forsterkning av folkestyret - ikke en svekkelse.
Professor Hans Petter Graver i Aftenposten:
Utdrag:
Oppsiktsvekkende og svak argumentasjon
“Departementets svake argumentasjon vekker mistanke om at det ligger andre grunner bak forslaget.
Kan det være slik at det skjer prosesser internt i forvaltningen som ikke tåler dagens lys, og som departementet nå vil gi enda bedre muligheter til å holde skjult?
Tilfeldige eksempler der allmennheten har fått innsyn, kan tyde på det.
Slike prosesser de vil åpne for?
I forbindelse med rettssaken om gyldigheten av ti utvinningstillatelser for petroleum i Barentshavet (klimasøksmålet) kom det frem at Olje- og energidepartementet holdt skjult for Stortinget at Oljedirektoratet hadde gjort beregninger som viste at lønnsomheten var langt lavere enn det departementet presenterte for Stortinget.
Dette ville offentligheten neppe ha fått kjennskap til om det ikke hadde blitt rettssak om spørsmålet.
Koronakommisjonen avdekket i sin andre rapport at juristene i Justisdepartementet var sterkt kritiske til lovligheten av innføringen av karantenehotell.
Juristene mente dette var problematisk i lys av både Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen og anbefalte ytterligere utredning.
Lovavdelingen ble imidlertid overkjørt, og offentligheten fikk aldri vite at de restriksjonene som ble innført, sto i et tvilsomt forhold til loven. Hadde det ikke vært for koronakommisjonen, ville vi neppe visst noe om dette i dag heller.
Er det flere slike prosesser Justisdepartementet ønsker å åpne for med sitt forslag?”
Folkestyret tilbyr løsning
La oss mobilisere folkets interesser til valget i 2023 og stemme fram Folkestyrets kandidater. De vil alle jobbe for Folkestyrets 10 demokratiske prinsipper og vil ha full fokus på en reell styrking av demokratiet. Nå trengs det mer enn noen gang!
www.Folkestyret.org
Her er noen av de 72 kandidatene. Du kan nå lese hva de brenner for på sine profilsider:
 | A guest post by
|